”Allora! No ser eg atter slike fjell og daler”.

Slik tenkte Don Pippo i det han steg av flyet på Flesland for første gang. Han skulle besøke noen venner, og med seg i kofferten hadde han noen få flasker Cerasoulo di Vittoria, et par spekepølser og et brød.

Han hadde reist hele den lange veien fra Catania på Sicilia og var trøtt i beina. Derfor satt han seg ned på den første og beste kafeen på flyplassen, for å ta en matbit og et glass. 

”Men hva er dette!”, tenkte Don Pippo da det lille måltidet kom på bordet. ”Kan de ikke spise og drikke i dette landet?” For det som lå på tallerkenen var ikke spiselig. Og det som var i glasset kan umulig ha vært vin.  

Dermed var alt som het venner glemt. Don Pippo reiste straks inn til byen. Han jobbet knallhardt, både natt og dag. I et helt år stod han på som besatt! Hele tiden med èn tanke i hodet: folk må spise godt og drikke godt for å leve godt!

Etter et år kunne han endelig sette sin signatur på stedet han hadde slitt for å få til. Sammen med et knippe entusiaster åpnet han for første gang dørene til sitt nye sted. Resten er historie.

Velkommen til Bergens minste vinbar - Don Pippo